Én kilowattime strøm målt i arbeidstid i 1970 og 1998

I 1970 måtte en voksen mann i industrien jobbe i 16,5 sekunder for å tjene én kilowattime strøm. I 1998 holdt det med 11,6 sekunder. Arbeidstiden gikk ned med 29,4 prosent. Prisen er uten moms, men med elavgift, og lønna er før skatt.

Prøv selv Se tallene

Før og nå

Én kilowattime strøm

Voksne menn i industrien

Lønna er før skatt.

197016,5 s
199811,6 s

Begge stolpene har samme skala, fra 0 til 20 sekunder.

Arbeidstiden gikk ned med 29,4 prosent.

Prisen er uten moms, men med elavgift. I 1970 er også målerleie med.

Vi har regnet prosenten ut fra tall med flere desimaler, så den blir litt annerledes enn om man regner med tallene som vises.

Sammenligningen slutter i 1998. Vi har ikke kildebelagte tall for senere år. Vi har regnet ut tallene fra SSB i kroner slik de var da, og før skatt.

Slik regnet vi

Arbeidstiden er prisen delt på timelønna samme år. Det er vår egen beregning. Lønna er før skatt for voksne menn i industrien, og betaling for bevegelige helgedager er ikke med. Strømprisen gjelder husholdning og jordbruk begge årene. Den er uten moms, men med elavgift, og i 1970 er også målerleie med. For én kilowattime strøm måtte man jobbe i 16,5 sekunder i 1970 og i 11,6 sekunder i 1998. Arbeidstiden gikk ned med 29,4 prosent. Vi har regnet prosenten ut fra tall med flere desimaler, så den blir litt annerledes enn om man regner med tallene som vises. Med moms blir prisen i 1998 49,85 øre. Det tallet er vår egen beregning, og strøm til husholdninger i Nord-Norge er regnet uten moms.

Med moms var prisen 49,85 øre i 1998. Vår egen beregning. Vi har lagt moms på prisen, men ikke for Nord-Norge, der strøm til husholdninger var fritatt.

Etter skatt

Vår egen beregning med gjennomsnittsskatten for en enslig. Hvert år kan skatten ha vært to prosentpoeng høyere eller lavere.

Vi har også regnet ut arbeidstiden etter skatt, med gjennomsnittsskatten for en enslig. Da blir det 23,4 sekunder i 1970 og 16,5 sekunder i 1998, og nedgangen blir 29,3 prosent. Hvert år kan skatten ha vært to prosentpoeng høyere eller lavere, og da kan nedgangen være fra 25,2 til 33,2 prosent. Skatten var nesten lik i de to årene, så den endrer ikke bildet.

Tallene etter skatt er vår egen beregning med gjennomsnittsskatten for en enslig. Hvert år kan skatten ha vært to prosentpoeng høyere eller lavere. Vi har regnet årsinntekten som timelønna ganger 2 496 timer i 1958, 2 210 timer i 1970 og 1 950 timer i 1998. Skatten var 26,9 prosent av inntekten i 1958, 29,3 prosent i 1970 og 29,4 prosent i 1998 for en enslig lønnstaker i skatteklasse 1. Den omfatter inntektsskatt til kommune og stat og det arbeidstakeren betalte til trygd. Trygden utgjorde 4,6 prosent av inntekten i 1958 og 7,8 prosent i 1998. For 1970 har vi ikke funnet den. Trygden økte mer enn den samlede skatten fra 1958 til 1998. I 1958 er minstefradraget ikke regnet med, så vi kan ikke skille sikkert mellom inntektsskatt og trygd. Dette er gjennomsnittsskatt, ikke skatten på en ekstra krone. Satsene gjelder en enslig lønnstaker med samme lønn, ikke hele gruppen i industrien. Derfor er tallene etter skatt ikke hovedtallene på siden.

Kilder

SSB NOS A 453 Elektrisitetsstatistikk 1970, tabell 11, side 28 (strømpris 1970)
SSB NOS C 619 Elektrisitetsstatistikk 1998, tabell 20, side 44 (strømpris 1998)
SSB Statistisk årbok 1971, tabell 331, side 275 (timelønn 1970)
SSB Statistisk årbok 1999, tabell 206, side 191 (timelønn 1998)
Lønna er fra NAF i 1970 og NHO i 1998, og betaling for bevegelige helgedager er ikke med.
SSB Artikler fra SSB nr. 8, tabell B 2 (gjennomsnittsskatt 1958, egen beregning)
SSB Artikler fra SSB nr. 43, tabell C.2 (gjennomsnittsskatt 1970, egen beregning)
NOU 1999:7 Flatere skatt, kapittel 6.3.2.1, tabell 6.3, enslig lønnstaker (gjennomsnittsskatt 1998, egen beregning). Sidetall i trykt NOU er ikke funnet.

Datasett K3 v1.5

Oppdatert 27. oktober 2026

Se memen om strømprisen Se arbeidstiden for melk etter skatt Les Nytt-innlegget